thedancingmuppets

Jupp, du leste riktig og jeg mener det fullt og helt. Grunnen kan du lese her:

Bilde og sak fra www.dagbladet.no

Ta et standpunkt i dag!

- Miss Honeydew

- Miss Piggy

Ikke for å være ufin, men er det bare jeg som får litt skole-massaker-følelse av det her?

Bilde fra www.vg.no

- Miss Honeydew

Første kommentaren til min bedre halvdel etter at han hørte om katastrofen i Japan: "Å nå må det jo være dritbra å angripe Japan da. De er jo  helt forsvarsløse!"

Spilt litt mye krigsspill i det siste, kjære?

Bilde fra www.spill.no

-Miss Honeydew

TegneHanne: har blitt en favoritt, simpelthen fordi hun er råmorsom og har enkle, illustrative tegninger, som vi (dessverre?) kjenner oss igjen i.

Mor til fire: Som spurte oss om vi ikke likte noen andre bloggere. Og jo, når vi har lest bloggen din så liker vi faktisk den. Vi er selvsagt naturlig skeptiske til mammablogger, men denne ser ikke ut til å inneholde hverken barnebilder eller en glorifisering av mammarollen, men ganske mange festlige historier fra hverdagen. Forøvrig så håper vi at DeeDee og Dexter er dekknavn på barna, hvis ikke må vi kanskje revurdere...

Digitalkunst: Han liker oss og vi liker han. Det var kjærlighet fra første tastetrykk. Dessuten er han rågod til å ta bilder (i motsetning til oss) og vi liker en mann med talent(er).

Paradisestefan: Nei han er ikke Stephan fra Paradise, men en stakkar som forsøker seg på et umulig prosjekt, nemmelig å følge med, og engasjere seg i, Paradise Hotel. Et program han tydelig forakter (og vi med han), så han får vår evige respekt for forsøket. Tror helt sikkert at det er morsommere å følge bloggen til Paradisestefan enn det er å se på selve programmet.

Vi burde selvsagt hatt med hele norges favoritt, Linnea Myhre, men vi føler at hun har fått vel mye eksponering i det siste og vi er ikke så glad i sånt som alle andre liker. (Vi er indie-bloggere og hater alt som er kommerst eller populært)

Ja, bare nesten, men jeg har skjønt at det er greit å skrive om nestenulykker nå om dagen (jfr. innlegg om barnet som var nær skutt).

På vei hjemover i går (det har tatt meg litt tid å komme over sjokket), kjørte jeg rolig i 40 sone forkjørsvei, mens jeg plystrer litt, glad for å være ferdig med dagens jobb. Fra høyre ser jeg en bil. Jeg vet at denne bilen har vikeplikt, jeg er som nevnt på forkjørsvei. I tillegg står det et stort fint skilt på den veien mannen kom fra, som ser omtrent slik ut:

Sist jeg sjekka betyr dette VIKEPLIKT, det vil si at du, som har dette skiltet på din vei har PLIKT til å VIKE for andre biler, fra høyre og venstre. Så jeg kjører på, men bilen fra høyre beveger seg bare mer og mer ut i veien og ser ikke ut til å slakke ned på farta. Men i helvete heller tenker jeg, stopp da for faen. Den gamle mannen bak ratt, har derimot ingen planer om å stoppe. Så jeg ender opp med å mæler inn bremsen; da plutselig skjønner mannen at han må stoppe. En meter var vi fra hverandre før vi stoppa (det skal sies at første gangen jeg fortalte denne historien så var vi 3 meter fra hverandre, men detaljer...)

Jeg gjør som seg hør og bør og skriker (med lukkede dører og vinduer): "Du har vikeplikt for helvete!", mens jeg vifter og peker mot skiltet. For sikkerhetsskyld gjør jeg dette to ganger. Just in case han ikke fikk med seg at jeg var forbanna førstegangen. Mannen ser ikke ut til å reagere, han bare ser surt på meg. På meg! Som om det er jeg som har gjort noe galt! Provoserende.no. Han gjør heller ikke noe for å bevege bilen fremover igjen. Forventer bare at min dødsangst og det at jeg faktisk nettopp så livet mitt passere i revy (forøvrig rimelig stusselig. Time for a change?) bare skal legge seg og at jeg skal kjøre videre. Etter litt ekstra vifting (og en liten finger) fortsetter jeg videre.

Hva er poenget i denne historien? Jo, det skal jeg fortelle det: Poenget er at hvis du ikke lenger er i stand til å se skilt langs veien, eller brilleglassa dine er tykkere enn lillefingeren eller evt ser ut som det  her:

Eller hvis slektningene dine er like overrasket hver gang du feirer enda en bursdag og hvis av og til demensen tar over og du ikke husker hvilken av pedalene som er gass og hvilken som er brems: ER DET PÅ TIDE Å GI FRA SEG LAPPEN!

Faen heller....

- Miss Honeydew

Det er nesten skammelig å koble en Jokke-sang (litt omskrevet riktignok) til disse kara, men kan ikke la vær å nynne: To dumme menn, rider igjen...

Bilde fra www.vg.no

Med sitater som dette: "Har et stort hjerte, men feil folk rundt seg", blir man jo bare nødt til å trekke på smilebåndet. Med feil folk, mener du prostituerte og bartendere da?

Eneste som mangler i denne samlinga er vel John Arne Riise og Linnie Meister...

-Miss Honeydew

Jepp. Det har seg nemlig slik at jeg, Miss Piggy, er en kjendismagnet. Jeg kan nevne møter med storheter som blant annet Peter Haber, Jon Knudsen, Berit Riise, Erik Hoftun, Kåre Magnus Bergh og Bye & Rønning. Dette er bare et lite utvalg av norske (obs! Peter Haber er svensk) storheter jeg har møtt.

Bilder er fra google!

Som noen av dere kanskje har fått med dere, var det i forrige uke Ski-VM i Oslo, nærmere bestemt Holmenkollen. Som den sportsentusiasten jeg er, tok jeg turen på søndag for å få med meg avslutningen og fem-mila. (Dette var kun for å skryte og har egentlig ingenting med saken å gjøre).

Da jeg skulle ta bussen fra min kjære søster på St.Hanshaugen og ned til Oslo S skjedde det. Bussen var stappfull og jeg måtte stå i midtgangen, antageligvis til stor irritasjon for alle som skulle av og på, da jeg stod rett foran døra med en svær bag på ryggen. Mens jeg stod der og tittet på alle rare folka, og hørte på de ved siden av meg ha en intens samtale om en fotokonkurranse på TG (som de ga seg ende over), merket jeg hvordan atmosfæren på bussen plutselig endret seg. De kaklende fjortisene sluttet å smatte tyggis og prate om hvem som pulte mest i helga (her kommer en pekefinger fra den ellers så sindige Miss Piggy: Fjortis? Puling? Hva skjedde med å tilbringe helga på sofaen med venninner, brus, potetgull og sleepover? Vel, i Oslo er det kanskje vanlig å være seksuelt aktiv fra man er rundt 10 år), TG-entusiastene lettet på brillene og klødde seg i hodet, utlendingene sluttet og prate om hvem som lagde den beste kebaben, og drugdealeren på bakerste rad puttet hasjen i lomma og svelget tungt. Jeg snudde meg sakte, og det var som om hele verden stoppet opp. Der, i midtgangen på 54-bussen, stod han. Det var akkurat som i en reklamefilm; Solen skinte i håret hans, det luktet av friske blomster, og jeg kan banne på at jeg hørte fuglekvitter. Det var...... Bjørn Tore Hansen!

Jepp, som du skjønte - Bjørn Tore fra Tufte IL!! Jeg hadde tenkt til å spørre om et bilde og autograf. Men jeg tenkte at en såpass stor kjendis som han, etter å ha vært med på Heia Tufte i 2005, sikkert har fått nok av autografjegere. Så jeg tok tak i mitt eget nakkeskinn og lot være. Litt småskuffet tuslet jeg av bussen på Jernbanetorget, mens jeg dagdrømte om de lange beina hans, og de deilige datakvisene. Akk ja....jeg er ved godt mot, og kjendisjakten fortsetter!

- Miss Piggy

PS: Det eneste jeg lurer på er hvordan i allverden man klarer å huske hvordan en karakter fra Tufte IL ser ut?  Men så er jo Miss Piggy en spesiell person og da. Spesiell, indeed... :) - Miss Honeydew

...mellom missene:

Miss Piggy 22:49:

nå prompa jeg

helt ukontrollert

HØhøhøhøhøhø! Høhø--hø-høhøhøhø! .

Det mest overraskende i denne saken er ikke at det er sunt for menn å stirre på pupper (selvom jeg misstenker at det er menn som har utførst studien, på vegne av alle menn som nå kan si: Sorry, kjære, jeg gjør det for helsa)

Det som derimot overrasker meg i denne saken er den lille bi-informasjonen som står under bildet. Linni drømmer om å bli lege! Jeg hadde blitt faen så redd hvis jeg hadde kommet inn på et legekontor og hadde blitt møtt med Linni Meisters nasale stemme: "Jaha, hva er det som feiler deg i dag?" Tror jeg brått hadde snudd i døråpningen, løpt hjem og begynt å selvmedisinere meg selv med crystal meth, i pur sjokktilstand.

Linni, fortsett med det du gjør best, som å.... Eller... Hva med...? Nei, pokker heller, bare gjør det du gjør (hva nå enn det er) og la oss relativt friske mennesker forbli friske.

-Miss Honeydew